Dette er de beste dårlige sjakkåpningene

De fleste som har spilt sjakk en stund har hørt om tommelfingerreglene som gjør at du kommer godt ut av åpningsfasen. Ta kontroll over sentrum, få kongen i sikkerhet og få offiserene dine ut på brettet.

Det som prates mindre om er sjakkens elendige åpninger. Faktisk finnes det langt flere dårlige trekk enn gode i starten av et parti. Deres dårlige rykte har imidlertid ikke stoppet Magnus Carlsen fra å utnytte dem i onlineturneringer på høyeste nivå med gode resultater (riktignok i partier med kort tidskontroll). Utover å gi seg selv en ekstra utfordring, er det nok av spillere som setter større pris på seiere fra de ubrukelige stillingene som oppstår enn å vinne et vanlig, seigt parti. Disse åpningene legger fort psykologisk press på motstanderen, som ofte går for aggressivt til verks for å straffe denne respektløse opptredenen.

Som en spiller totalt blottet for skamfølelse, har jeg selvsagt mye erfaring med disse åpningsidéene fra eksperimentering på nett. Gjennom ukritisk analyse og pseudovitenskap følger nå den ultimate, usedvanlig objektive listen over hvilke kreative åpninger som definitivt må spilles, og hvilke som kan kastes i søpla.

Slik har åpningene blitt vurdert

  1. Universalitet

Som enhver dårlig sjakkspiller vet, er det ikke noe gøy å spille dårlige åpninger som krever at motstanderen din gjør spesifikke trekk. Derfor vil en del av scoren være basert på hvor ofte du klarer å få spilt ut åpningen din uten at motstanderen gjør irriterende trekk for å stoppe oppsettet.

  1. Tiltfaktor

Målet vårt med å spille dårlige åpninger er selvsagt å gjøre motstanderen vår forbanna over at de greide å tape. Jo sintere åpningen gjør motstanderen, jo høyere score.

  1. Potensiale for memes

Et av delmålene ved å spille dårlige åpninger er å kunne dukke opp på forsiden av r/anarchychess. Sjakkhumor er derfor et kriterium for de beste åpningene på listen.

  1. Spillbarhet

Vi skal stå dårlig etter åpningen, men en dårlig åpning må likevel kunne gi oss noe å spille videre på. Høy spillbarhet øker sjansen for suksess.

Skjønn utvises ved poenglikhet.


Nok pjatt! Her kommer listen over ti åpninger som garantert ville trigget paragrafen i FIDEs reglement om å sette sjakken i vanry.

Nummer 10

Åpningen for de som liker å se maling tørke, mener krydder gjør maten for spennende og mener "ribbesvoren – minutt for minutt" er top tier lørdagsunderholdning. Londonspillere er allergiske mot adrenalin og har ingen skrupler mot å invitere sine intetanende motstandere inn i sin fargeløse verden.

London-systemet er den eneste åpningen som sprenger skalaen for spillbarhet, ettersom man ikke har noen planer igjen etter å ha smelt springeren sin på e5 for 11000-ende gang. Systemet kan spilles mot alt svart skulle prøve seg på, og er dermed den perfekte åpningen for å ruinere spillegleden for sjakkentusiaster verden over. Åpningen egner seg spesielt godt for mennesker som vil se spillerbasen dø ut på sikt.

Nummer 9

En klassiker for alle som spilte sjakk på barneskolen. Dette er åpningen for de som ikke er helt sikre på hvordan alle brikkene flytter, så de kjører det safe og flytter bøndene isteden.

Det er ganske kjipt å tape mot noen som bare flytter bønder på måfå i åpningen, ettersom det ikke er en særlig god strategi. I motsetning til mange andre åpninger på listen, der du bare kaster bort trekk, sørger du med bondestormen for å gjøre kongen din ekstra svak ved å flytte hans majestets forsvarere fram et hakk. Det gjør det vanskelig å få et ordentlig parti ut fra stillingen, og i enkelte tilfeller blir du regelrett sjakk matt innen 10 trekk. Selv for en ekte teorihater kan denne åpningen gjerne legges på hylla.

Nummer 8

AlphaZero gjorde sjakkverden klar over verdien av fremskutte bønder i motstanderens kongestilling som en angrepsressurs. Spillere av den akselererte AlphaZero-åpningen har tatt denne lærdommen litt for bokstavelig, og bruker sine første åpningstrekk på å skynde en bonde fram til h6 før noe annet har skjedd.

Fordelen med åpningen er at sort på et eller annet tidspunkt blir nødt til å reagere på denne idéen, og det er ikke helt tydelig hvordan sort responderer på en god måte. Ulempen er at nesten alt sort kan finne på stort sett er en grei respons. Akselerert AlphaZero får en lav plassering på denne listen på grunn av sitt halv-legitime strategiske poeng, og i motsetning til andre åpninger på denne listen, slipper du å risikere å bli matt i få trekk. Det føles heller ikke så kjipt for motstanderen å tape mot en spiller som åpenbart er oppdatert på det siste innen computersjakk.

Nummer 7

Mange har nok eksperimentert med Grob på et eller annet tidspunkt, ettersom åpningen ikke krever noe særlig sjakkunnskap utover “Jeg flytte g-bonde i åpning, jeg være smart”. Grob er ansett for å være det dårligste åpningstrekket i sjakk, rett og slett fordi det medfører en svakhet hvit kommer til å slite med resten av partiet. I praksis er det likevel vanskelig for et menneske å utnytte åpningsblemma, og mye kan gå galt for sort dersom man går inn i de kritiske variantene.

Jeg ville nok ikke dratt frem denne åpningen i langsjakk, men i kortere tidskontroller mot en uforberedt motstander er dette noe det fint går an å spille. Åpningen mister verdi i form av meme-potensiale og tiltfaktor, ettersom det tilsynelatende kan virke som om Grob-brukeren faktisk gjør et forsøk på en seriøs åpning.

Nummer 6

En ekte nyvinning fra sjakktwitch, med den kjente streameren Anna Cramling som pionér for åpningen. "The Cow" er et bevis på at hundrevis av år med sjakkteori ikke trenger å sette en stopper for innovasjon. Den gir også ny relevans til en legendarisk scene fra Jurassic Park:


Åpningen lar deg både beholde rokaderetten og utvikler brikker, så spillbarheten trekkes noe opp fra bunnen av listen. I likhet med Grob, mister kua verdi ved at motstanderen kan misforstå og tro du faktisk prøver å spille en ordentlig åpning, men hentes inn igjen på grunn av åpningens renommé blant sjakkfluensere. Hvis du (mot formodning) vil begi deg ut på dette åpningseventyret, har åpningsentreprenøren laget en fyldig video på YouTube.

Nummer 5

En ekte internettklassiker med en legendarisk opphavshistorie. I Bongcloud-åpningen har hvit glemt at han ikke spiller “King of the Hill”-varianten på lichess, og kjører kongen rett inn i strid.

Teorivariantene (hvis man kan kalle det for teori) innebærer at man flytter kongen rett tilbake der den sto i neste trekk, og er en fin måte å gi seg selv handicap i form av mistet rokaderett og tempo. En veldig frustrerende åpning å tape mot, men som ofte skaper en situasjon der hvit kan gjøre et comeback. Bonuspoeng for å ha vært verdensenerens meme of choice.

Nummer 4

Åpningen for de som mener sjakkens brikker er kjønnsdiskriminerende og ønsker å ta saken i egne hender. Det finnes mange veier til rom med denne åpningen, ettersom målet er å bytte posisjon på kongen og dronningen.

Åpningen mister mye universalitet dersom motstanderen din skjønner hva du driver med, og aktivt spiller for å stoppe omrokkeringen av brikker. Den henter seg likevel inn på maks tilt-faktor og meget høyt meme-potensiale, ettersom å tape mot noen som spiller på andre seierspremisser enn hva du gjør i åpningen sjelden føles veldig bra. LGBT-åpningen er en flott måte å få motspilleren til aldri å ville spille sjakk mot deg igjen.

Nummer 3

En nyvinning i sjakkens verden etter dramaet rundt spilleren Viih_Sou, som slo Daniel Naroditsky i en rekke partier på nett ved å gi fra seg kvalitet i åpningen. Denne meget suspekte åpningen har noen helt reelle angrepsplaner, som ærlig talt ikke er så lett å håndtere hvis man ikke har sett åpningen tidligere.

Nok en åpning jeg nødig ville dratt frem i langsjakk, ettersom en motstander med tid til å tenke vil gjennomskue åpningens billige triks. Morsom å spille, men litt for seriøs til at man virkelig får motstanderen til å se rødt.

Nummer 2

Åpningen for mennesker som mener tempo i sjakk er oppskrytt. Springer-retretten er en slags moderne åpning på speed, og har som mål å hoppe frem og tilbake med springeren fram til motstanderen legger press mot feltet du prøver å hoppe til. Springer-retretten stiller det legitime(??) spørsmålet: "Hvordan kan du ha noen svakheter i stillingen når du ikke egentlig har flyttet noen av brikkene dine?"

Denne åpningen gjør at motstanderen kommer så godt i gang med utviklingen at du blir nødt til å håpe på en gigablemme for å holde partiet gående. I likhet med andre passive åpninger, blir din strategi å utnytte dårlige brikkeplasseringer. Trår motstanderen din feil og bukker en brikke, ender man plutselig i førersetet, og kan styre inn en langdryg sluttspillseier. Ekstrapoeng i universalitet for å kunne spilles med både hvit og sort, men blir dessverre raskt forhindret hvis motstanderen finner ut at det er på tide å ta kontroll over f3/f6-feltet.

Nummer 1

På toppen av lista finner vi en verdensmesterfavoritt. Magnus “DrGrekenstein” Carlsen har oppnådd flerfoldige skalper med den noe suspekte, men slett ikke trivielle åpningen. Greker’n har hele pakka: Den ser helt dust ut, er vanskelig å refutere, kan spilles mot mot alle sorts åpningstrekk og kommer garantert til å tilte motstanderen i senk.

Alt i alt den perfekte måten å være et dårlig menneske i sjakk! Anbefales til alle anledninger og alle nivåer.